tirsdag 19. oktober 2010

Xtra flott dag i Senales!


Vi nærmer oss slutten på dette fabelaktige treningsoppholdet og høstferien i Val Senales.  Noterer samlingas 12. godværsdag i dag, og trolig den aller fineste.  Breen er ommøblert fra gammelsnø til nysnø og med noen ekstra slynger som setter prikken over i'en.  Utstyrer man seg med blå x-tra er man sikret spikerfeste, og sammen med solas nærvær er rammen for trening trolig på sitt beste!

X-tra artig var det også da jeg i kveld fikk gleden av å bli med brødrene brothers, Anders og Jørgen Aukland på en variant av Auklandrunden her i Senales.  Vi startet 12 km nedenfor hotellet, i en liten landsby som heter Karthaus.  Derfra gikk ferden gjennom en rekke små tettsteder som i følge eldstebror gav assosiasjoner til Marcialonga-stemningen, før vi til slutt tok oss opp via demningen til Berglalm - ei flott sæter på knappe 2200 meter over havet.  Da hadde vi tatt med oss ukjent antall kilometer og 1200 høydemeter, i et fint langturtempo som til slutt gav en sluttid på 2timer og 30minutter.

Underveis på turen fortalte 2 blad Aukland entusiastisk om det som etterhvert har blitt en slags konkurranse mellom langrennsløperne som hvert år samles her nede.  Konkurransen går ut på å løpe de siste høydemeterne opp gressengene til den karakteristiske demningen.  Rekorden innehaves av fjellgeita Curdin Perl fra Sveits, som har vokst opp på denne høyden (1700moh) og er en skikkelig motbakkeklyver.  Den lyder på 1.06, og Dario Cologna har vært ute å slengt med nebbet om at han personlig utbetaler 1000 euro eller omtrent 8000 NOK til den som klarer å bryte 1-minuttsgrensa!  Dette anses for å være umulig - og joda - jeg er langt på vei enig.

Jeg tok imidlertid utfordringen, og hadde i det minste håp om å slå Auklands personlige rekord på 1.20.  Jeg ble etter 1minutt og 10 sekunder klokket i mål, med dønn stive legger, verkende lår og skjærende grimaser!  For en bakke!  Syra melder seg så til de grader etter ca. 20 sekunder, og etter 40 må man kjempe for å løfte føttene...Sinnsykt artig uansett, og tro meg - ny pers står for tur ved neste tur ned hit!  Jens Arne Svartedal gikk i fjor til det skrittet å ta av seg til bokseren for å gjøre seg lettest mulig opp bakken, men ble uret viste til tross for dette 1.13 ved målgang.....

Haakon er lysten på å utfordre tida mi, og til og med kanskje sveitserens - så hvis vi får anledning på samlingas siste løpeøkt blir det kanskje en duell!!!


Riktig svar på den finske strofen er forøvrig:


"Idag hadde vi motbakkeintervaller med 3 nordmenn.  Gutta forsvant ut i horisonten som lamaer på gressletta!  Lykke til med sesongen!"


Og med det bekreftes det gryende form i Strindheimleiren.......


3 kommentarer:

  1. Fantastisk bra skrevet, og det er svært interessant lesning. Jeg digger Aukland-gutta, men at du gruser dem i motbakkeløp er herlig:-) Way to go!

    SvarSlett
  2. Virkelig bra skrevet,en fin rapport fra val senales for oss hjemmesittere,tydeligvis en journalistspire som skriver godt.

    SvarSlett