Val Senales the movie!

Da har vi den glede av å presentere det som trolig overgår fjorårets film fra Bruksvallarna - nemlig den sammensatte film- og bildeserien fra fantastiske Val Senales!

Følg linken HER for å se filmen, eller trykk på bildet nedenfor!

Enjoy!

Xtra flott dag i Senales!

Vi nærmer oss slutten på dette fabelaktige treningsoppholdet og høstferien i Val Senales.  Noterer samlingas 12. godværsdag i dag, og trolig den aller fineste.  Breen er ommøblert fra gammelsnø til nysnø og med noen ekstra slynger som setter prikken over i'en.  Utstyrer man seg med blå x-tra er man sikret spikerfeste, og sammen med solas nærvær er rammen for trening trolig på sitt beste!

X-tra artig var det også da jeg i kveld fikk gleden av å bli med brødrene brothers, Anders og Jørgen Aukland på en variant av Auklandrunden her i Senales.  Vi startet 12 km nedenfor hotellet, i en liten landsby som heter Karthaus.  Derfra gikk ferden gjennom en rekke små tettsteder som i følge eldstebror gav assosiasjoner til Marcialonga-stemningen, før vi til slutt tok oss opp via demningen til Berglalm - ei flott sæter på knappe 2200 meter over havet.  Da hadde vi tatt med oss ukjent antall kilometer og 1200 høydemeter, i et fint langturtempo som til slutt gav en sluttid på 2timer og 30minutter.

Underveis på turen fortalte 2 blad Aukland entusiastisk om det som etterhvert har blitt en slags konkurranse mellom langrennsløperne som hvert år samles her nede.  Konkurransen går ut på å løpe de siste høydemeterne opp gressengene til den karakteristiske demningen.  Rekorden innehaves av fjellgeita Curdin Perl fra Sveits, som har vokst opp på denne høyden (1700moh) og er en skikkelig motbakkeklyver.  Den lyder på 1.06, og Dario Cologna har vært ute å slengt med nebbet om at han personlig utbetaler 1000 euro eller omtrent 8000 NOK til den som klarer å bryte 1-minuttsgrensa!  Dette anses for å være umulig - og joda - jeg er langt på vei enig.

Jeg tok imidlertid utfordringen, og hadde i det minste håp om å slå Auklands personlige rekord på 1.20.  Jeg ble etter 1minutt og 10 sekunder klokket i mål, med dønn stive legger, verkende lår og skjærende grimaser!  For en bakke!  Syra melder seg så til de grader etter ca. 20 sekunder, og etter 40 må man kjempe for å løfte føttene...Sinnsykt artig uansett, og tro meg - ny pers står for tur ved neste tur ned hit!  Jens Arne Svartedal gikk i fjor til det skrittet å ta av seg til bokseren for å gjøre seg lettest mulig opp bakken, men ble uret viste til tross for dette 1.13 ved målgang.....

Haakon er lysten på å utfordre tida mi, og til og med kanskje sveitserens - så hvis vi får anledning på samlingas siste løpeøkt blir det kanskje en duell!!!


Riktig svar på den finske strofen er forøvrig:


"Idag hadde vi motbakkeintervaller med 3 nordmenn.  Gutta forsvant ut i horisonten som lamaer på gressletta!  Lykke til med sesongen!"


Og med det bekreftes det gryende form i Strindheimleiren.......

Duket for silkeføre og blå X-tra!

Etter 10 dager med strålende sol og godt påskeføre, må vi i disse timer svelge noen kameler og innrømme at trøndelagsværet også har ankommet Val Senales.  Forskjellen er imidlertid at nedbøren kommer som noe positivt, i form av snø på breen - og kun lett yr i lavlandet!  Når dette lavtrykket vender snuten mot Norge og Trondheim på mandag, meldes det derimot om ypperlige solforhold og godt, norsk vinterføre her nede!

De siste dagene har brent seg inn i Haakons minne som noen av de flotteste og mest begivenhetsrike noen sinne.  Vi har hatt både vår første og andre intervalløkt her i Schnalstal, for ikke å glemme den første/siste hviledagen.  Det sies fra lyriske tekster at man skal ikke sove bort sommernatten.  Vi valgte heller ikke å sove bort hviledagen, og pakket vår førsteklasses Mercedes Vito og trillet ned dalen.  Dagens rundfahrt tok utgangspunkt i en rekke vakre destinasjoner.  Jeg nevner i fleng både Dario Colognas hjemplass i Sveits, Livigno, Bormio og Stelvio.  Vi fant oss godt til rette i Livigno, som er en tax-free stat i staten.  Vi losjerte oss på de vakreste restaturanter, og fortærte opptil flere pizzaer og flere andre spektakulære kulinariske tilbredelser.  Undertegnede tok i tillegg den beslutningen å kjøpe et digitalkamera for å utnytte tax-free systemet til det fulle.  Desto mer  gledelig for Haakon og det øvrige reisefølget, var det da investoren fant ut at han hadde spart hele 77,50 fra norsk pris!  Kupp!!

Som seg hør og bør når man går til anskaffelse av slike teknologiske vidunder, måtte vi oppsøke noen riktig flotte omgivelser som kunne brukes til motiv.  Derfor gikk hjemreisen via det mektige Stelviopasset.  Og når vi sier mektige, mener vi mektig som med STOR M og fet skrift.  For makan til plass skal man lete lenge etter!  Oppstigningen fra Bormio bød på mer enn 40 serpentinsvinger og nesten 2000 høydemeter.  Og nedstigningen var ikke knappere, og det er med stor beundring vi minnes deltagerne i Giro d'Italia, som i en årrekke har kjempet, svettet og slitt opp den vanvittige stigningen til 2650 meters høyde!  Svinger som er så skarpe at en kan se seg i sidespeilet for å se om noen kommer imot, bringte svette i panna til Tom Hanks (red. anm: Frank) som rattet så godt han kunne ned serpentinerne.  Sondre, uten ytterlige fordypning i fysikk, lanserte en teori om at dette måtte være tohundre og tyvegraders svinger, men professoremnet Egeland brøt ned en hver påstand og konkluderte med at det godt skulle gjøres at de var mer enn 180 grader.  Bilens skarpeste, Tom Hanks jr. og sr. var helt enig.

Kveldens nyvinning her på strindheimski.blogspot.com, og kun her, er Egelands språkquiz.  Nå regner jeg med at det er knyttet minst like stor spenning til kveldens utfordring, som det er i Eirik Engans traktor når P1's "20 spørsmål" går på luften.  Eller for å ta et annet eksempel; stillheten som senker seg når Viggo Valle presenterer "Påskelabyrinten" samtidig med at påskefrokosten fortæres.  Here we go!

Her forleden fikk vi et tilskudd i treningsgruppa, da to finner ble med på treningstur.  Den ene vises på bildet med Haakon, og omtales som Haakons nye boyfriend. Engelsken ble jo trimmet og samtlige var igrunn tilfreds med sine språkkunskaper, da det gjaldt å gjøre seg forstått samt forstå. For å skaffe utfordringer til våre lesere har vi tatt et lynkurs i finsk! Kan noen hjelpe oss i kommentarfeltet med å oversette følgende :

"Tänään siivutimme 3 norskin kanssa ylämäkeen intervalleja. Körmyt katosivat horisonttiin kuin laamat pellolla. Lykkyä tulevaan kauteen!"

Korrekt løsning presenteres i neste innlegg, og en pose bamsemums deles ut med en sann glede til det mest kreative løsningsforslaget!!!

Ha en strålende lørdagskveld.

Ciao!

Barneidrett og sånnt

Dagene i Senales går så det stråler.  Har i dag vår hittil dårligste dag værmessig, da sola kun tittet fram på 1 av økas totale 2 timer....Det er jo tross alt ikke så verst!  Breen fylles opp med folk, da både det norske langrennslaget og skiskytterlaget har ankommet, samt at det italienske kommer til lørdag igjen.

Dagens innlegg omhandler imidlertid hverken interne morsomheter eller skrytehistorier fra oppholdet (de kommer senere!)  Vi har nemlig merket oss et fenomen her nede, som vi ikke finner i like stor grad hjemme i langrennsmiljøet i Norge. 

Val Senales er nemlig et eldorado for sommerski - alpint så vel som langrenn.  Dette utnyttes for fullt av alpinister i alle aldre, og i helgene er flertallet her under 16 år.  Det fylles opp med barn og trenere her på hotellet, og klokken 07.30 presis står hver og en i heiskøa for å komme med første gondol kl 8.30.  Vi kom i kontakt med en trener, som kunne fortelle at hans utøvere var mellom 6 og 9 år.  Gjennom sommeren har disse ungene, knapt i skolealder, 45-50 samlingsdøgn på snø.  Til sammenligning har neppe det norske landslaget like mange døgn.  I Strindheim, Byåsen og de aller fleste norske klubber med nogenlunde fornuftig tankegang trenes det knapt skirelatert først utpå senhøsten, og da med fokus på allsidighet, moro og lek.  Her er ting vesentlig mer tilspisset og spesialisert, og i mine øyne burde det være tegn til bekymring når vi ser 8-åringer som bærer utstyr veiende mer enn sin egen kroppsvekt i hotellets lobby.  At vi de siste ukene før avreise har fått et innblikk i de norske barneidrettsbestemmelsene gjennom faget "Idrett og samfunn" på skolen, gjør dette temaet vesentlig mer interessant enn det ellers ville gjort.  Tradisjonelt sett er det jo stort sett Øst-Europa og især Russland vi forbinder med hardkjør på barne- og ungdomsutøvere.

På den andre siden trenger vi hverken forskere eller forskningstilskudd for å kunne fastslå hvilke av nasjonene som har størst bredde og jevnt over best utøvere.  I denne statistikken går de nasjonene som er repressentert her, Italia, Sveits og Østerrike, av med en soleklar seier.  Ordtaket "tidlig krøkes" lever kort sagt i beste velgående og er ekstra synlig her i Val Senales, i motsetning til i Trondheim.

Diskusjonen er interessant, og vi oppfordrer lesere til å bruke kommentarfeltet flittig til å ytre synspunkter!

Hadde en slik satsning fungert i Norge?  Finnes det en mellomting som gir bedre resultater og bredde?  I hvilken årsklasse mener du man bør slutte med ski-fotball, sura og orgeltramp på skitrening?

Standpunktene tar dere selv.

Livets glade dager

For andre dag på rad våknet vi i dag til lavt skydekke, lett yr og tåkete omgivelser rundt hotellet.  For andre dag på rad var Haakons treningstøy som hang ute til tørk over natta vått.  For andre dag på rad vurderte vi å utsette økta på breen.

Men for andre dag på rad marsjerte vi også taktfast til gondolen og ble møtt av blå himmel, steikende sol og yrende folkeliv oppe på breen!   Det knappe 30 sekunders lange skydekket vi passerte med gondolen var pent nødt til å vike da Egeland & kompani skulle ut på godværstrim oppe på 3000 meter.  At skiløypa er fast og fin, og at klister med dekning ”à la Eirik Engan” sitter som spiker legger ingen demper på stemninga! 

 Gutta på tur får med jevne mellomrom rapporter på at trønderværet har slått inn i hjemlandet, og Sondre sier i en uttalelse tidligere i kveld at vi ikke ofrer noe av overskuddet på å bekymre oss over det.  Det nevnte overskuddet er imidlertid på topp, noe som stadig vekk gir seg utslag i rastløse tendenser hos yngstemann mellom øktene.  Vi andre lar oss ikke affisere av den grunn, og skifter heller fra å ligge på ryggen til å ligge på magen enn å hoppe både vertikalt og horisontalt opp i både vegger og tak med Sondre!  Som en konsekvens av at dette, blir Sondre daglig tatt med ut til lufting av servicemann Frank.

Val Senales

Vi ankom Munchen på onsdag ettermiddag.  Med en praktisk Mercedes Vito tok vi oss utpå kvelden fram til denne fantastiske destinasjonen helt innerst i Schnalstal helt nord i Italia på grensa til Østerrike!  Vi hadde bestilt en stasjonsvogn med skistativ, men skistativ i Tyskland fikk vi definitivt erfare ikke er det samme som i Norge.  Ei magnetbasert list med plass til ett par ski var  upraktisk når vi kom med 3 store skiposer, men hyggelig betjening hos Avis gav oss en stor 9-seter til samme pris, med plass til både folk og fe!

Torsdag 7. oktober vil trolig bli avmerket som en årlig merkedag for både meg, Sondre og Haakon.  Vi våknet til et fantastisk vær, med spektakulære fjellformasjoner rundt oss.  Vi skimtet gondolens endestasjon rett opp for hotellet, 1000 høydemeter og 5 minutters gondoltur ovenfor oss.  Ord ble fattige når vi kom opp til breen og dens drøye 3000 høydemeter.  Hva skal man si???   Løypa er fantastisk, sola dominerer himmelriket og omgivelsene ellers er mektige.  Jeg kan med trygghet si at jeg aldri har vissitert et vakrere eller mer egnet eldorado enn denne plassen.  På ettermiddagstid trener vi i shorts og kortermet, enten til fots eller med rulleski på beina.  Fint er det uansett, med enten milesvis med stier eller kilometervis med asfalt med så mange høydemeter du orker.  Ila-Skistua er absolutt ingenting i forhold.

Ikke nok med at treningsforholdene er enestående.  Boende er trolig av enda høyere kvalitet.  Hotellet er flott, med store rom og egen skistall.  Vi lever som konger, med en delikat frokostbuffèt, 3-retters lunch og en buffèt-basert middag vi sjelden har sett makan til.  Alt dette til 49 euro.  Regn selv - selv Sondre uten fordypning i matematikk fant ut at dette var latterlig billig!!!!  Klientellet ved hotellet baserer seg stort sett på italienske turister og idrettsutøvere - mest alpinister og langrennsløpere.  Til stor glede for reisefølget har vi de siste dagene spist både frokost, lunch og middag med Piller Cottrer, Arianna Follis og resten av det italienske landslaget på nabobordet! 

For våre lesere lokalisert i Trøndelag og omegn, håper vi at høsten virkelig har satt inn, og at trivselsfaktoren under de mange treningsøktene med både vind, regn og slaps som seg hør og bør er høy!!!

Stay tuned - we'll be back!!!

Klar for tynnluft og skigåing!

Er tilbake fra Os med mang ei god økt og mange artige øyeblikk i bagasjen.  Noen rolige dager venter med sommerstemning og 20 grader i Trondheim, før det braker løs på onsdag morgen!

Da vender nemlig jeg, Sondre og Haakon snuten mot sydligere strøk, nærmere bestemt Italia og Val Senales!  Forhåpentligvis får vi oppleve breen på sitt vakreste, med sol, blå himmel og blå x-tra.  Destinasjonen byr på halvannen meter snø, og med 1. økt på breen og 2.økt på barmark i dalen får vi oppleve det beste fra 2 verdener - 15 dager til ende!

Vi har gledet oss i lang tid, og endelig står vi kun få dager fra høstens råeste begivenhet.  I motsetning til landslagsløpere og andre seniorløpere reiser vi ikke på grunn av høyden, men til tross for høyden.  Vi har ingen renn i høyden å se fram mot, og vil kun få en minimal effekt treningsmessig med bare 1 opphold gjennom en sesong.  Til alle tvilere; dette blir en fantastisk opplevelse, en verdifull erfaring og en gylden mulighet for flotte treningsforhold i den verste vær- og føremessige måneden hjemme i Trondheim!

Følg med her på siden, så skal vi holde dere oppdatert med det som forhåpentligvis blir spektakulære bilder og et tonn med superlativer!