Barneidrett og sånnt

Dagene i Senales går så det stråler.  Har i dag vår hittil dårligste dag værmessig, da sola kun tittet fram på 1 av økas totale 2 timer....Det er jo tross alt ikke så verst!  Breen fylles opp med folk, da både det norske langrennslaget og skiskytterlaget har ankommet, samt at det italienske kommer til lørdag igjen.

Dagens innlegg omhandler imidlertid hverken interne morsomheter eller skrytehistorier fra oppholdet (de kommer senere!)  Vi har nemlig merket oss et fenomen her nede, som vi ikke finner i like stor grad hjemme i langrennsmiljøet i Norge. 

Val Senales er nemlig et eldorado for sommerski - alpint så vel som langrenn.  Dette utnyttes for fullt av alpinister i alle aldre, og i helgene er flertallet her under 16 år.  Det fylles opp med barn og trenere her på hotellet, og klokken 07.30 presis står hver og en i heiskøa for å komme med første gondol kl 8.30.  Vi kom i kontakt med en trener, som kunne fortelle at hans utøvere var mellom 6 og 9 år.  Gjennom sommeren har disse ungene, knapt i skolealder, 45-50 samlingsdøgn på snø.  Til sammenligning har neppe det norske landslaget like mange døgn.  I Strindheim, Byåsen og de aller fleste norske klubber med nogenlunde fornuftig tankegang trenes det knapt skirelatert først utpå senhøsten, og da med fokus på allsidighet, moro og lek.  Her er ting vesentlig mer tilspisset og spesialisert, og i mine øyne burde det være tegn til bekymring når vi ser 8-åringer som bærer utstyr veiende mer enn sin egen kroppsvekt i hotellets lobby.  At vi de siste ukene før avreise har fått et innblikk i de norske barneidrettsbestemmelsene gjennom faget "Idrett og samfunn" på skolen, gjør dette temaet vesentlig mer interessant enn det ellers ville gjort.  Tradisjonelt sett er det jo stort sett Øst-Europa og især Russland vi forbinder med hardkjør på barne- og ungdomsutøvere.

På den andre siden trenger vi hverken forskere eller forskningstilskudd for å kunne fastslå hvilke av nasjonene som har størst bredde og jevnt over best utøvere.  I denne statistikken går de nasjonene som er repressentert her, Italia, Sveits og Østerrike, av med en soleklar seier.  Ordtaket "tidlig krøkes" lever kort sagt i beste velgående og er ekstra synlig her i Val Senales, i motsetning til i Trondheim.

Diskusjonen er interessant, og vi oppfordrer lesere til å bruke kommentarfeltet flittig til å ytre synspunkter!

Hadde en slik satsning fungert i Norge?  Finnes det en mellomting som gir bedre resultater og bredde?  I hvilken årsklasse mener du man bør slutte med ski-fotball, sura og orgeltramp på skitrening?

Standpunktene tar dere selv.